Lokalisert prostatakreft (stadier I til II) betyr at kreften bare er til stede i prostata. Den har ikke spredt seg til andre steder i kroppen.

Risikogrupper for lokalisert prostatakreft

Leger deler prostatakreft i tre risikogrupper, avhengig av hvor sannsynlig det er at kreften vil vokse raskt eller spre seg.

Din risikogruppe avhenger av:

• Blodprøveverdien av PSA (prostataspesifikt antigen)
• Hvordan cellene ser ut i mikroskopet (graden) og cellemønsteret i prostatavevet (dette kalles Gleason-score)
• Størrelsen på svulsten din (T-stadiet)

Prostatakreft med lav risiko kommer trolig ikke til å vokse eller spre seg på mange år.

Prostatakreft med mellomstor risiko kommer trolig ikke til å vokse eller spre seg på noen år.

Prostatakreft med høy risiko kan vokse eller spre seg i løpet av noen år.

Lokalavansert prostatakreft (stadie III) betyr at kreften har brutt prostatakjertelens kapsel (skall). Den kan ha spredt seg til:

• Vevet rundt prostata
• Rørene som fører sædvesken (sædblærene)
• Kroppsorganer som er i nærheten, for eksempel analåpning (endetarm) eller blærehalsen
• Lymfeknuter nær prostata

Lokal prostatakreft med høy risiko er også en lokalt avansert prostatakreft. Dette betyr at selv om kreft er innesluttet i prostata, kan legen din beskrive den som lokal avansert basert på PSA-verdiene, din gleason score og tumorstørrelse.

Metastatisk prostatakreft (stadium IV) betyr at kreften har spredt seg fra prostata til andre deler av kroppen. Vanligst er spredning til lymfeknuter i andre deler av kroppen eller til skjelettet. Den kan også spres til andre organer.

En prostatakreft er metastatisk hvis den har spredt seg utenfor prostata og området rundt prostata (utover sædblærene, til områder som urinblære eller rektum). Noen menn med nylig diagnostisert prostatakreft har metastatisk prostatakreft i fase IV. For andre menn utvikles metastatisk prostatakreft etter at de først ble behandlet for lokal sykdom.

Metastatisk prostatakreft behandles vanligvis med en kombinasjon av behandlinger som kan omfatte hormonbehandling, kjemoterapi, immunterapi eller stråling. Selv om metastatisk prostatakreft ikke kan helbredes, kan behandling ofte bidra til å kontrollere kreften i lange perioder. Dette kan bidra til å redusere symptomene og forbedre livskvaliteten.

Metastatisk prostatakreft inkluderer kreft som har spredt seg, kreft som har kommet tilbake etter behandling og kreft som fortsetter å vokse eller spres til tross for behandling eller overvåking. Fordi androgener (mannlige kjønnshormoner) som testosteron hjelper prostatakreft til å vokse, vil veksten av prostatakreften gå langsommere hvis nivåene av androgener senkes. Såkalt androgen deprivasjonsterapi (ADT) er en hormonbehandling som fører til at prostatakreftent vokser langsommere ved å senke nivåene av androgener eller forhindre androgenene i å nå prostatakreftcellen.

Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (mHSPC) er prostatakreft som er metastatisk, men likevel følsom for androgen deprivasjonsterapi (ADT). Det betyr at den ikke er kastrasjonsresistent.

Metastatisk hormonnaiv prostatakreft (mHNPC) betyr at prostatakreften er metastatisk og ikke blitt behandlet med ADT. Det vil si at den er følsom overfor ADT og er ikke kastrasjonsresistent.

Både mHSPC og mHNPC-pasienter har prostatakreft som har metastasert. Hovedforskjellen mellom mHSPC og mHNPC er at pasienter med mHSPC tidligere har blitt behandlet med androgen deprivasjonsterapi og er fortsatt følsomme (ikke kastrasjonsresistente). Imidlertid har pasienter med mHNPC ikke tidligere blitt behandlet med ADT.

Prostatakreft som ikke lenger responderer på androgen deprivasjonsterapi (ADT), og som har spredt seg til andre deler av kroppen, kalles metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft. Denne typen kreft kan være vanskelig å behandle.

Prostatakreft som ikke lenger reagerer på androgen deprivasjonsterapi (ADT) anses å være kastrasjonsresistent. Hvis den ikke har spredt seg til andre deler av kroppen, kalles det ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft.